Reisebrev fra EM damepar i Herning av Av: Sofie og Elisabeth
Vi startet med å være ute og sykle i Herning, men fikk heldigvis hentet oss godt inn igjen. Både bokstavelig talt og metaforisk, for vi hadde leid en leilighet med sykler og bestemte oss for å sykle til spillelokalet. Det var sikkert en fin idé det, om vi bare hadde greid å sykle til riktig lokale. Det viser seg at MCH messesenter og MCH konferansesenter ikke er det samme, og det ligger heller ikke så nærme hverandre. Det ble derfor en taxitur og 15 minutter forsinket ankomst på oss, og vi startet med 40% på de to første spillene. Etter den fryktelige starten ble det en tung første sesjon, med nest sist og 37%. Heldigvis hentet vi oss godt opp igjen og vant andre sesjon, og hadde derfor klatret opp på grei pluss. Dessverre var siste sesjon og dag to av kvalifiseringen en tung affære.
Det ble derfor en B-semifinale på oss, som betydde at vi måtte være topp to for å kvalifisere oss til finalen, som hadde 12 par totalt. Vi var dog ikke for skuffet, for det var sånn vi kom oss til finalen i fjor. B-semifinalen hadde et mye høyere nivå i år enn i fjor, og vi kunne ikke cruise inn til seier, men måtte være veldig på. Det var tre par som tidlig skilte seg ut, et Serbisk U31-par, et dansk U26-par og oss. Det var altså de unge som dominerte i B-semifinalen. Når man spiller en parturnering teller alle spill like mye. Hvis man spiller hjem en storeslem på skvis i spill en, men så gir bort for mange stikk i 2sp i spillet etter kan man fort være tilbake til start. Det er derfor viktig å holde konsentrasjonen gjennom hele turneringen. Dette klarte vi godt i B-semifinalen, og med unntak av en slem med litt for mange beit var vi godt til stede ved bordet. Ulempen var bare at den runden mot de danske juniorene som var med og kjempet var en veldig dårlig runde, så etter innbyrdes runden lå vi kritisk an.
I EM spilles det med skjermer, så vi ikke kan se ansiktsuttrykket til makker (med mindre hun bøyer seg ned og smiler)
Vi skal se på et spill som viser viktigheten av delkontrakter også.
Sofie åpnet i øst i 1NT, Elisabeth overførte til 2sp og det stoppet der, med Sofie som spillefører.
Utspillet var ruterknekt til kongen og kløver i skift, hvor Sofie valgte riktig og la knekten som gikk til esset, og ny ruter til liten og esset, og til slutt hjerter til esset til Sofie, som endelig var inne og kunne ta kontroll over spillet. Nå la Sofie ned sparess, hvor begge fulgte, og en ny spar. Her er det veldig viktig som syd å huske på at spillefører ikke ser alle kortene. Ja, det er mulig å legge sparni, men det er ikke mulig å vite at sparen sitter 4-1, for den sitter 3-2 over 2/3 av gangene, så det er det man vil satse på. Derfor er det viktig å huske på reglen lavt i andre hånd. Motstanderen vår var dog redd for at det skulle bli spilt spar til nieren, og la i sparti. Da kunne Sofie spille omtrent med åpne kort. Forklaringen for hvorfor kommer, men først skal vi ta en oppsummering av kortene som er igjen:
♠ Q95 4 ♥ 10 K643 ♦ Q7 9 ♣ 6 K
♠ J7 ♥ ? ♦ 108 ♣ ?
Nord har ikke så mye å gjøre i spillet lengre, så den hånda ser vi bort i fra. Vi vet at syd har J7 igjen i spar, for nord ikke fulgte farge, men hvordan kan vi være så sikre på ruteren? Grunnen til det er at syd spilte ut ruterknekt, og når det ble lagt liten fra bordet stakk nord fortsatt over med kongen, så hun må ha AK blokk, for det er ingen grunn til å stikke knekten når damen ligger i bordet og den ikke blir brukt. Spørsmålet er da hvordan hjerteren og kløveren sitter. Hvis man ikke vet helt hvordan farger sitter, så kan man gjerne prøve seg på litt ønsketenkning. Hva skjer om det sitter akkurat som jeg ønsker? Og hva skjer om det ikke sitter sånn som man ønsker. Jeg fant ut at jeg trengte at syd hadde minst en hjerter og en kløver igjen. Altså to opprinnelig i hver farge, og at det siste kortet kunne være enten en hjerter eller kløver, noe annet var ikke mulig, for der var det ikke flere kort igjen.
Vi skal nå se på hvorfor jeg håpet på dette. Jeg spilte nå en hjerter til kongen, og trengte at syd hadde en hjerter til så hun ikke kunne trumfe. Det hadde hun, så da var vi et steg på veien. Hvis jeg nå starter med å trumfe rutertaperen min, og ta kløverstikket mitt, så får jeg problemer med kommunikasjonen, for planen min er å korte meg selv i trumf, så jeg kan ta en trumffinesse uten å ha trumf igjen. Det er en vanlig teknikk om trumfen sitter skjevt fordelt, men det er ikke alltid man greier å korte seg selv.
For at jeg skal få til dette så spiller jeg en ny hjerter, som jeg har planer om å trumfe, men syd følger ikke farge. Om syd velger å trumfe, så trumfer jeg over, trumfer en ruter og spiller enda en hjerter hvor syd igjen kan velge om hun vil trumfe eller ikke og så tar jeg ut trumfen, så det hjelper ikke syd.
Om hun i stedet for velger å kaste en kløver, så trumfer jeg lavt. Tar for ruterdamen og trumfer en ruter. Så tar jeg mitt kløverstikk, og med to kort igjen, så må jeg spille en hjerter, for det er eneste jeg har igjen, men da har syd J7 i spar og blindemann Q9, så selv om jeg ikke hadde trumf på hånden, så kan jeg ta finessen.
Denne gangen valgte motstanderen å kaste en ruter. Det betydde at ruteren i bordet sto, så da var det bare å trumfe lavt, spille kløver til kongen og ta trumfkappen, med siste to stikkene på ruterdame og til slutt rutersju. For de som ikke er kjent med det, så er det en spøk blant bridgespillere at om man tar siste stikk på rutersju, så skylder makker deg en øl, og det er da ekstra gøy å få det om man er fornøyd med spilleføringen sin. Heldigvis for Elisabeth, så liker ikke Sofie øl, for det har vært mange rutersju opp gjennom årene.
Om det var vanskelig å følge analysen hele veien gjennom, så kan vi anbefale å legge opp kortene, og prøve seg fram, både som motstander og spillefører. Hva skjer med de forskjellige forslagene. Merk at om syd hadde lagt en liten spar, så hadde Sofie bare antatt at sparen satt 3-2 og spilt kongen, og man er da garantert et sparstikk som motspiller. En av de vanskeligste tingene i bridge i starten, og gjerne senere også er å huske på at motstanderne ikke ser kortene dine, så de vil ikke alltid finne riktig plan om du ikke forteller dem hvordan det sitter.
Når vi spiller i EM så får vi kun resultater etter hver sesjon, ofte omtrent 15-20 spill. Vi visste derfor ikke helt hvordan vi lå an, men vi antok at det var jevnt. Det stemte veldig godt. Sofie har internasjonale venner som hadde fulgt med, og fikk beskjed om at vi ikke skulle stresse dem så mye. I det siste spillet valgte motstanderne å spille 3NT i stedet for 4sp med 5-3 tilpass. I 4sp var det alltid 11 stikk, men sånn scorene i bridge er laget, så vil 11 stikk i NT være bedre, og selv om det er liten forskjell, så vil det gi 100% om alle andre spiller 4sp 11, og du selv spiller 3NT 11.
Kontrakten til motstanderne hadde 11 stikk om de spilte riktig, men de fikk litt kommunikasjonsproblemer, så etter fem kort, så er Sofie inne og setter seg ned og tenker. Da teller spillefører seg frem til at hun har 11 stikk og claimer, men Sofie er svært usikker på om det stemmer. Når det er claimet, så skal man ikke fortsette å spille om man er usikker, men heller rope på turneringsleder, så det var det vi gjorde, og Sofie fikk argumentert seg til at selv om det var 11 stikk, så var det ikke mulig å hente alle, så det var kun 10 stikk. Selv om Sofie akkurat da ikke visste det, så var det veldig viktig at hun ikke ga seg. For nå kvalifiserte vi oss til finalen, og var garantert topp 12. Om vi hadde godtatt claimen på 11 stikk, så hadde vi vært 0,23 poeng, omtrent 0,05% bak andre plassen. Altså ingenting, det er jo nesten en avrundingsfeil. Vi var derfor svært takknemlig for at hun kun fikk 10 stikk, og vi fikk prøve oss på en ny finale.
Siden vi kom fra B-semifinalen startet vi med 50%, mens de andre spillerne fikk starte med litt pluss. Vi hadde derfor litt å ta igjen fra start, men var klare for å kjempe. Etter to av tre sesjoner var vi fortsatt med i kampen, vi lå på 6. plass, men det var ikke så langt opp til 2. plass. I tillegg skulle vi møte de fleste over oss, så med gode runder innbyrdes kunne vi klatre fort oppover. Det var fortsatt ikke resultater underveis i sesjonen, men vi fikk høre av venner i etterkant at med 4 spill igjen lå vi på 3. plass. Dessverre var det veldig varmt i spillelokalet, og vi klarte ikke å holde hodet kaldt, så vi fikk to reine bånner på de fire siste spillene, da ble det tungt.
I internasjonale turneringer pleier vi ofte å skrive privatprotokoll (lister) også i parturneringer, mens vi i Norge kun spiller i lagturneringer. Det er ekstra viktig når vi ikke får resultater underveis, så vi kan sjekke at det stemmer. Den observante leser kan kanskje se at Sofie har spilt mye internasjonalt i det siste, og ikke greier å holde seg til ett språk på lista.
Det som hadde irritert oss mest gjennom hele turneringen var at vi hadde så dårlig slemstatistikk. Vi hadde gått beit i flere slemmer, men fortsatt ikke meldt en som sto. Da tok vi det igjen på det aller siste spillet, hvor vi meldte 7ru, som ga 80%. Vi hadde ligget som beste norske par hele dagen, men i siste runde ble vi tatt igjen, og endte på plassen bak Torild Heskje og Tove Haugen, men vi endte på 6. plass, som vi er veldig fornøyd med. Målet var topp 9, da vi fikk 10.plass i fjor, så vi klatret betydelig oppover listene, og kom på øvre halvdel i finalen, det må vi si oss veldig fornøyd med.